EM i terrengsykling!
Hva er det som får en sliten 3 barns pappa til å stille opp ett EM i terrengsykling?
Jeg må innrømme at det spørsmålet stiller jeg meg selv også av og til, spørsmålet popper opp i hode mitt spesielt i travle tider når trening og konkurranse ikke er så gøy!
For de som ikke kjenner meg så godt, skal det sies at trening har vært en stor del av mitt liv, små og store fysiske utfordringer er forsert oppgjennom årene. Jeg husker spesielt godt da jeg ble utfordret til å gå Birken på ski, som vanlig tok jeg utfordringen, uten trening, nytt utstyr og godt mot gikk den første mila godt, etter det var jeg på nippet til å bryte «hele» tiden. På siste matstasjon forsynte jeg meg rikelig med Gjende kjeks, jeg kan love at Gjende kjeks i 20 minus og fullstendig utslitt er sykt tørt! Jeg føler enda jeg har kjeks liggende i jekslene! Komisk, snakk om å gjøre dumme ting, jeg burde aldri tatt denne utfordringen. Betennelse i skulder og lysk, uvel i hele kroppen. Legebesøk og penicillin. Ikke helt passende for påskeferien som startet dagen etter Birken, kona måtte kjøre bilen og jeg var bare glad jeg kunne være passasjer. «Typisk meg»!
Sykling er min favoritt idrettsgren, her har jeg stort sett kun gode opplevelser! Jeg må le, kom på en sykkelhistorie som jeg bare må fortelle. Sykle i fra Oslo til Jørpeland på 1 etappe uten å være spesielt godt forberedt, det betyr smerter, dette burde jeg vite, jeg hadde jo erfaring i fra Birken! Vondt i kneet før Asker sentrum, lovet ikke bra. Jeg holt ut til GP i Sirdalen, der kjøpte jeg 2 tuber IBUX Gel, en tube for vært kne, hjalp det? Svaret er nei, jeg syklet 5 km og kastet inn håndkle, i praksis kastet jeg meg inn i følgebilen! Jeg kunne selvsagt gjort det tidligere, eller kunne jeg egentlig det? Tja, litt tidligere kunne jeg nok, da vi ringte følgebilen da vi var sånn ca. midt i Norge var han på vei østover, vi syklet vestover – say no more! Vi skal ha ros for at vi faktisk var såpass kloke å arrangere følgebil, den kom til nytte i Sirdalen.
EM i Terrengsykkel lørdag den 7. mai var helt KONGE!
Jeg reiste til Huskvarna i Sverige onsdag 5 mai, uvitende, nysgjerrig, spent og bitte litt usikker på hvordan jeg skulle gripe dette an. Jeg hentet startnummer torsdag morgen. Kult å komme til ett rittkontor hvor alle snakket engelsk eller svensk. Samtidig som jeg hentet start nummer ble jeg gjort oppmerksom på at det var ett ritt senere på dagen «Open Challenge» ett ritt hvor «alle som ville» kunne stille opp, jeg tok utfordringen og syklet ritt på ettermiddagen, det ble en 2. plass, ikke så lagt bak vinner, altså en god start.
Jeg tok EM oppholdet som en treningsleir. Det ble 2 treninger daglig, og EM lørdag ettermiddag. Her ble det en 13 plass, på en måte fornøyd, jeg tar med meg at nivået ikke var skremmende!
Lørdag morgen traff jeg likesinnede…, stort sett «slitne» pappaer på start. Vi er alle MASTERS som det heter på sykkelspråket, egen klasse, på samme linje som Elite klassen, likevel en stor forskjell, vi er ikke profesjonelle, eller? Når jeg så rundt meg i MASTER startfeltet, så alle ut som proffer! Hehe!
Jeg var absolutt siste mann som ble ropt opp og stilte meg helt bakerst i startfeltet, det betyr knallhard start for å passere flest mulig på kortes mulig avstand, terrengsykkel er mye hardere enn landeveissykling, haha!!
Utrolig mye liv langs løypa, vi syklet 3 runder i strålende omgivelse, mine konkurrenter hadde tydeligvis med seg familien på tur, «Heia pappa, heie pappa, kom igjen pappa» var strofene jeg hørte over alt i løypa.
Det var en opplevelse og veldig kult å kunne knytte nye relasjoner til mange kjekke personer. Det var kjekt å kunne være i den Norske leiren, og slå av en god prat med Gunn Rita Dale Flesjå. Det ble mimring om Jørpeland, Strandamila, Friidrett, kjentfolk og sykkelmiljø. Kjekt! Samtidig var det kult og inspirerende å få innblikk i hennes trening og forberedelser før hennes EM start på søndagen.
Jeg ble også kjent med en enda eldre pappa, en på over 50 år som var verdensmester i terrengsykling for MASTER 50 år. Han ble fasinert over min begeistring ovenfor han, ifølge han selv var begeistringen stor i sykkelland som Italia og Frankrike, her hjemme var det «så som så».
Sykkel- og motivasjons hilsen i fra Harald