Hedmark fylke, NM i terrengsykling!
Mitt første NM på Master nivå i terrengsykling ble på Drevsjø i Hedmark fylke – For et fylke!
Hedmark er kort og godt ett fantastisk fylke. Herlig norsk kultur med en utrolig flott natur.
Personlig synes jeg at bilde under sier mer enn 1 000 ord om NM velkomsten og kulturen i Hedmark.
Det er en veldig lang (mildt sagt) kjøretur til Drevsjø, som ligger mitt mellom Trysil og Røros, nesten 900 km en vei. Jeg var så heldig å kunne bli der i 3 hele dager, da synes jeg det er «innafor» å kjøre så langt.
Jeg hadde bestilt rom på Galten Gård, bestillingen tok jeg forresten i bilen på vei østover, greit å ha noe å gjøre, det kan fort bli litt ensomt i bilen.
Velkomsten jeg fikk på Galten Gård var enestående, klokken 23.30 på kvelden stod ekteparet Gjertrud og Per Roar på trappen og tok imot meg, inne på gården var bordet dekket med ekte god gammeldags kvelds. Godt grovt hjemmelaget brød, med smør, vellagret gulost med pære på toppen, spekeskinke, moltesyltetøy, og melk. For en matmons som meg, var dette helt topp.
På vei oppover i Hedmark var det lett å se at fiske var en viktig del av næringsgrunnlaget. Vakre «fiske-slått» lå på rekke og rad, vadebuksene hang over ett hvert gelender. Galten Gård, intet unntak, der hadde de drevet med fluefiske gjennom 150 år!
Området NM løypa gikk i heter Femund Engerdal. Her kan du ta sykkelturen i ekte villmark. Jeg hadde ett par dager til å gjøre meg kjent med NM løypa, på løypetestene traff jeg på Reinsdyr flere ganger, fantastisk. Skogen i Hedmark er dekket med store mengder «hvit-mose», aner ikke hva den heter, en type mose som vi på Vestlandet oftest er i kontakt med når vi kjøper blomsterkrans, i Hedmark driver bøndene god butikk på denne mosen. For min del viste det seg at denne mosen var en utfordring, det var som å sykle på snø, utrolig sleipt og sykkelen ble nesten helt hvit.
Området Femunden Engerdal er perfekt for camping, spesielt med bobiler. Kanskje noen Jørpelendinger tar turen østover for å sykle, jakte, fiske eller kanskje alt sammen? Skulle det være behov for noen sykkeltips, ikke nøl med å ta kontakt, jeg har 9 ruter som lett kan bli en god opplevelse. Lite krevende sykling og lett teknisk.
Landskapet er relativt flatt, herlige stier kombinert med grus og noe asfalt.
Selve NM gikk bra for min del, jeg er egentlig fornøyd med en 5 plass, etter 88 km var jeg helt tom, da var det 2 km igjen til mål, på dette strekket tapte jeg 2, 3 og 4 plassen, det var ikke langt opp, ett par minutter.
Sykling i NM løypa gikk mest utover armene, på slutten hadde jeg krampe i høyre biceps, tror det eller ei, høres egentlig ganske merkelig ut. Intens sykling og «hoppe-titten-tei» i 4 timer gikk hardes ut over armene. I bilen på vei hjem fikk jeg også krampe i venstre biceps!
Bildene under er i fra ett område i løype hvor vi i forkant hadde klatret jevnt ett par hundre høydemeter. Det var vel sånn ca. her jeg fikk SMS i fra Telia, «Rome like home», var visst en tur i Sverge, uten at jeg så noe «tax-free» der oppe! Drevsjø ligger nær grensen til Sverige, nede i bygda er det faktisk en av veiene som på folkemunne heter «svenskeveien».
På mange måter kan det oppleves som om tiden står stille i dette herlige fylke, det er nok en stund siden bensinstasjonen på Drevsjø ble oppgradert. Stasjonen drives av 2 brødre på til sammen 160 år, altså godt voksne, maken til koselige menn skal man lete lenge etter.
Dagen før selve rittet ble det en ordentlig «burp» som det heter på sykkelspråket, på norsk betyr det rap, og innebærer at tetningsmassen inne i dekke tyter ut, typisk når dekket vrenger seg på hjulet. Jeg kjører på dekke uten innerslange, og bruker flytende tetningsmasse for å tett eventuelle hull.
For å fikse dette trengte jeg trykkluft og her var brødrene på servicen, vi måtte improvisere en del for å få dette til, men det gikk godt. Jeg fikk fylt på tetningsmasse og «fyrt» opp hjulet igjen. I hu og hast, på vei ut med meg og ungene, (de skulle på hyttetur med tante og onkel, så de satt på med meg til Sirdal) så glemte jeg min egen pumpe hjemme, en pumpe som har trykkammer og fikser slike «burpe» utfordringer. Sånn kan det gå! Det var i grunnen like kjekt å stikke innom stasjonen, hehe!
Når alt kommer til alt pleier det å være hjemturen som er den hardeste, typisk å haste hjem like etter målgang, og da er spørsmålet hvor langt kan jeg kjøre før jeg eventuelt MÅ sove, jeg innrømme at jeg tøyer denne strikken ganske langt, hjemlengsel, vett du! På denne hjemturen ble det en «høne-blund» på Byrkjedalstunet, slik at jeg kunne ta første ferje i fra Lauvik søndag morgen. Kona trodde jeg la meg inn på «ett sted langs veien» og ventet meg hjem på dagen, men der tok hun feil, jeg lå i sengen når hun våknet, herlig! Godt å komme hjem!
Sykkel- og motivasjons hilsen i fra Harald